Barnerommet

Norge bryter Barnekonvensjonen. Barns rettsikkerhet ved foreldrenes avsoning av fengselstraff utvikler seg i negativ retning.

Dette er noen av konklusjonene Øystein Skogrand trekker i en artikkel utgitt i samarbeid med WAYBACK.

WayBack Trondheim driver i disse dager å utarbeider ett samarbeid med FFP (For Fangers Pårørende) vedr. barnerommet.

Artikkelen: ” Barn og foreldres rettsstilling ved avsoning av ubetinget fengselsstraff”, reiser en rekke spørsmål i grensen mellom effektiv straffegjennomføring og personvern. Dette er problemstillinger som ikke er vurdert med juridiske briller tidligere i Norge.

Det antas at minst 5000 barn årlig blir rammet av at en eller begge foreldre fengsles. Barn av innsatte foreldre er en særlig utsatt gruppe.

Forskning viser at barna sliter med søvnproblemer og atferdsendringer som er typiske for barn i krise. En undersøkelse viser også at barn av foreldre i fengsel har en større risiko for å havne i fengsel enn andre barn. Ivaretakelse og styrking av de innsattes sosiale nettverk, er sentralt for å bedre livssituasjonen for barn og foreldre under soningen og etter løslatelse. Utvidet kontakt vil kunne redusere skadevirkningene for barna og styrke rehabiliteringsprosessen for foreldrene.

Artikkelen belyser de regler som gjelder for samvær og kontakt i form av besøk i fengslet, samvær under permisjoner og kontakt ved telefoner og brev. Dette omfatter også relevante bestemmelser i Barnekonvensjonen og Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen som er en del av norsk lov. Barn av fengslede foreldre er beskyttet på lik linje med andre barn gjennom Barnekonvensjonen. I artikkelen reises spørsmål om de nåværende ordninger er i strid med Barnekonvensjonen på flere punkter.

Artikkelen viser vanskelighetene med å forene hensynet til samfunnets behov for å straffe, og hensynet til barna. Det konkluderes bl.a. med at reglene og praksis ved besøk og permisjoner er strammet inn de senere år av hensyn til samfunnssikkerheten. Økt fokus på sikkerhet går på bekostning av barn som er særlig utsatt.

Artikkelforfatteren savner et mer juridisk engasjement for disse barna og straffegjennomføringen generelt. Det ligger en oppfordring til Regjeringen å følge opp sine lovnader om mer samvær og kontakt fra Kriminalomsorgsmeldingen, St.meld.nr.37.(2007-2008) Dette gjenstår å se i en tid hvor det er mest populært å argumentere for strengere straffer og soningsinnhold.